Trekk ved Lov om abort (kommentar til abortloven)
Les igjennom den nye abortloven av 20.12.2025. Den trådte i kraft 1. juni 2025 og er dermed gjeldende norsk lov.
Etter de mange dager og år på Egertorget har vi fått argumenter nok til å fortsette kampen mot den dødskulturen som også den nye abortloven representerer!
Vi kan ikke tie om det vi vet fortsatt skjer ved våre sykehus. Vi vet at siden abortloven ble vedtatt 13. juni 1975 er mer enn 700 000 blitt drept.
Den nye abortloven er bærer av disse holdningene:
Et menneskeliv vurderes ikke religiøst. Derfor har abortloven ingen gudsdimensjon. Gud finnes ikke. Mennesket har ingen å stå til regnskap for.
Den personlige selvbestemmelse er det ideologiske fundamentet for kvinnen.
Hennes frie valg er ukrenkelig. Hennes vurdering av seg selv: fysisk, psykisk, sosialt og materielt er avgjørende faktorer som avgjør hennes barns eventuelle liv eller død.
For eksempel kan ingen hindre at barnets liv avsluttes på grunn av «feil» kjønn.
I følge loven har kvinnen rett til veiledning om sine rettigheter om barnet får leve. Men bevilgninger til slik veiledning reduseres. Hennes avgjørelse skal ingen rokke ved. Fosteret tilkjennes ingen livsrett dersom kvinnen ikke vil fullføre svangerskapet. Heller ikke kvinnens partner/barnets far har vetorett.
Fosteret ser ikke ut til å få menneskeverd før det nærmer seg levedyktighet utenfor livmoren.
Statens velvilje og aktive inngripen overfor noen som prøver å forhindre en kvinne i å få utført en abort, ser ut til å være ubegrenset.
«Ja til Livet»-prestene, Børre Knudsen, Per Kørner og Ludvig Nessa, mistet sine stillinger i Den norske kirke. Begrunnelsen som ble gitt, var bl.a. at deres aksjonsformer skapte skyldfølelse hos kvinner.
La oss fortsette kallet vi er betrodd: Ja til Livet i Kristus og for fosterets livsrett og menneskeverd!
Og en hjertens takk til de mange gode medarbeiderne vi har!
Finn Indrebø
JA TIL LIVET-PREST
Leserinnlegg i Dagen
PUBLISERT 26.01.26 - 13:33 SIST OPPDATERT 27.01.26 - 07:58
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
I den senere tid har det vært skrevet og debattert om fosterdrapet i forskjellige utgaver. Det kan trengs når vi vet hvor mange som blir drept i mors liv hver eneste dag. Men det slår meg hvor lite Gud selv er blandet inn i dette. Han som er skaper og herre over liv og død. Er det slik å forstå at Gud som skaper og oppholder er koblet ut? Vi lager barn selv nå, og spiller Gud, og det er vi godt tilfredse med. Bibelens Gud trenger vi ikke lenger - vi greier oss selv.
Men Bibelen lærer: «Før jeg formet deg i mors liv kjente jeg deg» (Jer 1,5) og «Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet»
(Sal 139,13-16).
Her tales det klart om barnet i mors liv. Når vi da vil leve som om Bibelens Gud ikke finnes, altså avsette Gud som Gud, så kommer Gud til å avsette oss. Og det er det alvorlige, å falle i ordet som sier: «Vi kjenner jo han som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde. Og et annet sted: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!» (Hebr 10, 30-31).
Og så må vi erkjenne at midt i vår egen religiøsitet og våre egne forestillinger om hvem Gud er, så har vi mistet Bibelens hellige Gud som skaper, frelser og gjenløser. Skal vi ikke nå erkjenne vår fallitt med disse ca. 700.000 som vi har avlivet i mors liv, og som vi mangler i vårt samfunn? Vi står her i en åndskamp om ja eller nei til livet. Når et folk og et land tillater fosterdrap, er det et tegn på at frykten for Gud, vår skaper og herre over liv og død, er borte. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Vi må derfor ta Guds fulle rustning på, så vi kan gjøre motstand.
Vi må alltid være oss bevisste på at kampen for barnet i mors liv skjer først og fremst i våre egne hjerter. Kjemper jeg for eller mot denne onde, djevelske åndsmakt? Lar jeg den onde ånd få seire i mitt hjerte, vet vi at den onde ånd tar i bruk politiske midler og medier for å realisere seg selv.
Som kristne mennesker skal det være Gud og hans ord i lov og evangelium som skal ha råderetten i våre liv. Guds ord taler klart om at barnet har sin soleklare rett til å få leve. Vi skal derfor leve i en sann erkjennelse av at barnet i mors liv er hellig, er skapt av Gud og er hans elskede som Jesus har gitt sitt liv for å frelse. La oss derfor kjempe med denne gudsdimensjon når vi har med barnet i mors liv å gjøre, slik at Guds lov alltid får si oss: «Du skal ikke slå i hjel.»
En dag skal du og jeg stå til regnskap overfor den hellige Gud om hvordan vi har forholdt oss til blant annet barnet i mors liv. Må Gud gi oss nåde til à vende om til ham fra dette blodbadet, og be om hans ord og veiledning, slik at vi tar imot de mennesker som Gud har skapt og vil gi oss, så vårt samfunn ikke går til grunne fordi vi tok livet av dem som skulle komme etter oss.